De sentrale arbeidsoppgavene i industrimalerfaget er forbehandling og oppbygging av et korrosjonshindrende system på stålkonstruksjoner og metaller innenfor norsk petroleumsindustri, bygg og anlegg, terminalanlegg, kraftverk, mekanisk industri og skipsverft. Faget er underlagt strenge spesifikasjonskrav samt offentlige lover og forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet.

Aktuelle arbeidsområder er:

• klimatisk kontroll
• valg og sikring av korrekt bruk av verneutstyr
• forbehandling av overflater med manuelle og mekaniske metoder.
• oppbygging av malingssystem med kost, rull og høytrykkspumper
• egenkontroll – bruk av kontroll/måleutstyr
• vedlikehold og ettersyn av utstyr
• helse, miljø og sikkerhet

Fagarbeideren skal kunne planlegge, gjennomføre og kontrollere sitt arbeid i samsvar med oppdragsgivers krav spesifikasjon og bedriftsinterne kvalitetsplaner. Fagarbeideren skal kunne kontrollere, måle, registre og dokumentere produktet. Dessuten skal fagarbeideren ha nødvendige kunnskaper om materialer, korrosjonstyper og produktdata og kunne anvende kunnskapene i arbeidet.

Fagarbeideren skal kunne utføre vernearbeid i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, samt ivareta sikkerheten for seg selv og andre. Det kreves i tillegg basiskunnskaper om hvilke miljøbelastninger arbeidsplassen utsettes for, blant annet ergonomi og bruk av helsefarlige stoffer.

Industrimalerfaget utøves over hele landet både innenfor små og mellomstore mekaniske bedrifter så vel som store utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter både på land og offshore.

Korrosjonsvern utgjør en svært viktig del for å sikre regularitet, og levetid for landets viktigste industrianlegg som kraftanlegg, landanlegg/terminaler, offshore installasjoner og skipsindustri. Dette bidrar til å sikre store verdier for samfunnet.

Fokus på reduksjon av utslipp til det ytre miljø, utvikling av nye metoder, malingssystemer og påføringsteknikker, vil gi store økonomiske og miljømessige gevinster for samfunnet.

Industrimalerfaget er beslektet med de fag som påfører beleggsystemer med strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Dette gjelder varmforsinking, metallisering, malerfaget, pulverlakkering og billakkering.

Isolatørenes arbeidsområder er isolering av rør, tanker, ventiler, himlinger og vegger, montering av datagulv, branndører og tetting av gjennomføringer. Mye av aktiviteten foregår offshore, men også på skipsverftene og i den landbaserte industrien er det stor aktivitet. Faget er underlagt strenge kvalitetskrav, og HMS står sentralt i det daglige virket.

Arbeidsområder er:

• varmebevaring
• kuldebevaring
• frostbeskyttelse
• brannbeskyttelse
• støydemping
• kondensisolering
• innredning i boligmoduler og båter
• innredning i industribygg og næringsmiddelbygg
• helse, miljø og sikkerhet

Arbeidet må utføres i samsvar med standarder og andre kravspesifikasjoner for landbaserte olje- og gassanlegg.

Isolatørfaget krever gode kunnskaper i å lese tegninger og detaljbeskrivelser. Kunnskaper om hvordan arbeidet planlegges, tiltak for å sikre kvaliteten på produktene, evne til å forstå og bruke spesifikasjoner av arbeidet og kunnskap i bruk av kvalitetssikringsmanualer er også viktig. Fagarbeideren må også kunne gjennomføre arbeidene på en sikker og trygg måte. Det er viktig å være oppmerksom på muligheten for gjenbruk av materiell og utstyr.

Ellers er språk og matematikk sentrale kunnskapskrav. Visse arbeidsoperasjoner i faget krever også spesiell sertifisering, f.eks. tetting av gjennomføringer.

Beskyttelse mot brann og lyd, og konservering av varme og kulde (energiøkonomisering) bidrar til store miljømessige og økonomiske gevinster. Faget er svært viktig for både offshorevirksomhet og landbasert industri. Isolatøren og bransjen må følge nøye med i utviklingen og behovene innenfor eget og tilgrensende fagområder, og bidra til bærekraftig utvikling av faget.

Det faget som er nærmest beslektet med isolatørfaget, er blikkenslagerfaget. Faget har også likheter med deler av platearbeiderfaget, trevare- og bygginnredningsfaget og skredderfaget. Industrirørleggerfaget og industrimalerfaget er fag isolatøren har mye med å gjøre på arbeidsplassen, spesielt i tilknytning til tegninger og standarder.

Det sentrale arbeidsområdet for stillasbyggere er å bygge stillaser og plattformer til andre yrkesutøvere. Det daglige arbeidet innebærer fysiske og psykiske utfordringer ved arbeid på bakken og i høyden. Fagarbeideren må kunne beregne tunge løft og understøttelse.

Aktuelle arbeidsområder er å:

• bygge stillaser som arbeidsplattform og atkomst for andre fagarbeidere ved nybygg
• bygge stillaser på eksisterende bygg ved rehabilitering, utbedring av bygg osv.
• være planlegger, arbeidsleder og koordinator for prosjekter
• bygge stillaser for landbasert industri
• bygge stillaser for oljerelatert industri offshore
• rigge, stroppe og planlegge ved kranløft
• bruke manuelle og hydrauliske arbeidsplattformer
• industriklatring ved bruk av klatreutstyr
• redningslag ved bruk av klatring
• monteringsarbeid ved bruk av "Tilkomstteknikk"

Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder. Stillasfagarbeideren skal sørge for andres sikkerhet. Gode kommunikasjonsevner overfor kunder, oppdragsgivere, byggherrer og brukere av stillasene er viktig. På mange byggeplasser og offshore må stillasbyggeren samarbeide med yrkesutøvere av andre nasjonaliteter. Språkkunnskaper og kunnskaper om andre kulturer bidrar derfor positivt i yrkesutøvelsen.

Stillasmontøren skal kunne vurdere behov for stillas, planlegge byggingen av stillaset og gjennomføre byggeoppdraget.

I yrkesutøvelsen skal stillasfagarbeideren kunne lese og forstå arbeidstegninger og framdriftsplaner. Fagarbeideren skal kjenne til de instrukser som til enhver tid er gjeldende for både bygger og bruker. Stillasmontøren skal kunne beregne og dimensjonere for (vind)krefter som virker statisk og dynamisk, ved både inndekket og udekket stillas.

En nyutdannet stillasbygger skal kjenne til og kunne bygge de vanligste stillastyper. Stillasmontøren skal kunne beregne og dokumentere de belastninger stillaset utsettes for. Stillasmontøren skal ha gjennomført praktisk opplæring på og kunne håndtere hydrauliske arbeidsplattformer, i henhold til forskrifter og øvrige bestemmelser. Stillasmontøren skal ha gjennomført praktisk opplæring og kunne rigge og stroppe hiv. Stillasmontøren skal ha gjennomført grunnleggende opplæring i "Tilkomstteknikk". Stillasbygging blir ofte utført som egen entreprise med strenge krav til stillasbyggerens kompetanse og til bedriftenes sertifisering (iso-sertifisering). Stillasmontøren skal kunne lese de samme arbeidstegninger og framdriftsplaner som andre fag benytter. Stillasmontøren bygger for andres sikkerhet, men må også ta hensyn til egen sikkerhet ved ethvert stillasarbeid.

Mange av arbeidsulykkene på bygg- og anleggsplasser skyldes dårlig sikring av arbeidsplassene og mangel på stillaser. Stillasbyggeren er derfor viktig i arbeidet med å forebygge ulykker. Gode stillaser gjør at også andre yrkesgrupper kan arbeide mer effektivt og bidra til økt verdiskaping. Bruken av materialer har endret seg fra tre til stål til aluminium. I forbindelse med samfunnsutviklingen og krav til bygg og installasjoner er stillasbygging blitt mer og mer komplisert. Dette øker kravet til stillasmontørens kompetanse med hensyn til både teknikk, fagkunnskaper og helse, miljø og sikkerhet.

Stillaser brukes av de fleste yrkesgrupper innen bygg- og anleggssektoren. Stillasbyggeren må ha grunnleggende bygningstekniske kunnskaper om for eksempel fundamentering, festeanordninger og beregning av belastninger. Dette er kompetanse stillasbyggeren har felles men mange andre byggfag.